Hvordan finne balansen mellom trening og familieliv?

Da jeg fikk barn, trodde jeg ærlig talt at det skulle bli umulig å trene. Ikke fordi jeg mistet motivasjonen, men fordi tiden bare forsvant. Før kunne jeg dra på trening når jeg ville, ta lange økter og dra hjem uten dårlig samvittighet. Nå betyr en lang økt at kona står alene med middagen, eller at jeg mister en time med ungen før leggetid.

I starten ble jeg stresset. Jeg følte at jeg måtte velge mellom å være en god pappa og å holde meg i form. Det tok litt tid å innse at det ikke handler om å velge. Det handler om å justere.

Fra prestasjon til bærekraft

Jeg måtte definere på nytt hva trening betydde for meg. Før var det prestasjon og progresjon. Nå er det balanse og bærekraft. Jeg trener ikke for å se ut som jeg gjorde som 25-åring, men for å ha energi til å leve som jeg vil som 40-åring.

Da falt mye på plass. Treningen gikk fra å være et krav til å bli et verktøy. I stedet for «jeg må få trent» tenkte jeg «jeg gjør det jeg rekker, og det er bra nok».

Grip mulighetene når de kommer

Det finnes ingen perfekt tid å trene på, bare muligheter som må gripes. Noen dager blir økta tidlig, før resten av huset våkner. Andre dager blir det 25 minutter i kjelleren etter leggetid. Og noen ganger blir treningen en tur, litt lek med ungene eller noen pushups på stuegulvet.

Det viktigste var å slutte å tenke alt eller ingenting. Sånn er småbarnslivet. Du får sjelden alt, men du kan alltid gjøre noe.

Ta med familien

Jeg pleide å se trening som min pause fra alt. Nå er det en del av familielivet. Vi går turer, sykler, spiller fotball i hagen og drar i svømmehallen. Det gir meg aktivitet, og det gir barna et naturlig forhold til bevegelse. De ser at trening ikke er et pliktløp, men en del av hverdagen.

Slipp den dårlige samvittigheten

Mange foreldre føler at de stjeler tid fra familien når de trener. Men når jeg trener, er jeg mer til stede resten av dagen. Jeg får mer energi, bedre humør og tåler stress bedre. Den ene timen jeg bruker på meg selv, betaler seg tilbake mange ganger i løpet av uka.

Fordel energien, ikke bare tiden

For meg handler balanse om å vite når jeg må gi mer hjemme, og når jeg må prioritere meg selv. I noen perioder trener jeg fire ganger i uka, i andre to. Begge deler er greit, så lenge jeg tilpasser i stedet for å gi opp. Jeg har sluttet å jakte perfeksjon. Jeg jager kontinuitet.

Skal du klare å trene som forelder, må du gjøre det realistisk. Ikke prøv å leve som før, men bygg nye rammer. Treningen skal støtte livet, ikke konkurrere med det.